Hva er crowdlending? - Alt du trenger å vite

Hva er crowdlending?

Crowlending kalles også lånebasert folkefinansiering og er en av de 4 typene crowdfunding som finnes. Denne typen finansiering er den desidert største formen for crowdfunding i Norge. Crowdlending fungerer ved at en mange går sammen (crowden) og låner ut penger til et selskap eller en privatperson. Et selskap kan for eksempel ønske å låne 1 000 000 kr for å kjøpe inn varer de skal selge. Lånet kan komme fra 10 personer som låner ut 100 000 kr hver,  100 personer som låner ut 10 000 kr hver, eller en kombinasjon av mindre og større beløp. Her opererer de som låner ut penger på mange måter likt som en bank. De låner ut penger og selskapet betaler tilbake lånet med renter. Dermed kan långiverne få en avkastning på sine penger, samtidig som selskapet får den finansieringen de trenger. 

‍For de som ønsker å låne penger er crowdlending et alternativ eller supplement til bankfinansiering. For de som låner ut penger er det en investeringsmulighet med mulighet for god avkastning.  

Både privatpersoner og selskaper kan være långivere. Hos Monio kan både små investorer og større investorer være långivere i lån, les ytterligere om hva slags rente som tilbys, priser og gebyrer HER.

‍

Forskjellen på crowdfunding og crowdlending?

Crowdlending en underkategori av crowdfunding. Det finnes 4 typer crowdfunding: 

1. Lånebasert crowdfunding (crowdlending)
2. Aksjebasert crowdfunding (egenkapital)
3. Donasjonsbasert crowdfunding
4. Belønningsbasert crowdfunding

Crowdlending er i skrivende stund den desidert største formen for crowdfunding, mens aksjebasert crowdfunding kommer på 2. plass. Lånebasert crowdfunding (crowdlending) fungerer ved at privatpersoner eller selskaper går sammen og låner ut penger til et selskap. Låntaker kan og være en privatperson, men dette er lite vanlig i Norge. Långiverne mottar renter på lånesummen. Crowdlending er derfor en måte for selskapet å skaffe lån. Aksjebasert crowdfunding er en måte for selskaper å skaffe egenkapital. Dette gjør de ved å selge aksjer i selskapet. Långivere låner altså ikke ut penger til selskapet som ved crowdlending, men blir en deleier av selskapet. 

‍Skillet på lånebasert crowdfunding og aksjebasert crowdfunding er at lånebasert går ut på å låne ut penger, men aksjebasert er å kjøpe aksjer. Risikoen og potensiell avkastning er og deretter. 

Hvis du låner ut penger er avkastningen din bestemt på forhånd, nemlig renten på lånet. Så lenge låntageren evner å betjene lånet vil du motta avkastningen. Monio tilbyr crowdlending av lån til små og mellomstore bedrifter. Lånene er som oftest sikret i eiendom. Dette kan være med med å redusere nedsiden om selskapet ikke skulle betale for seg. 

Ved å investere i aksjebasert crowdfunding kjøper du aksjer i et selskap. Avkastningen din er avhengig av hvordan selskapet gjør det. Typisk er dette selskaper i en tidlig fase og det er derfor høy risiko for at de ikke lykkes. Tall fra SSB viser at kun 27,6% av bedrifter som stiftes overlever de 5 første årene. 

Om du har investert i et oppstartsselskap som lykkes kan den potensielle gevinsten bli svært høy. Men det kan og være krevende å realisere avkastningen fordi selskapene typisk ikke er børsnotert. Du må også selge aksjene for å få gevinst. Det er høy risiko men også høy potensiell avkastning. Mens lånebasert crowdfunding kan gi en mer stabil og forutsigbar avkastning. Det stilles ofte sikkerhet for lånene som kan være med å redusere potensielle tap. 

Fordeler og ulemper med crowdlending

Crowdlending er blitt en del av mange sin investeringsportefølje. Her er noen av fordelene og ulempene med crowdlending: 

Fordeler: 

• Stabil og forutsigbar avkastning
• Lån har sikkerhet som kan redusere potensielle tap
• Crowdlending kan diversifisere en portefølje av aksjer og fond
• Lav terskel for å komme i gang - 1 000 kr er minimum 
• Hos Monio kan man velge hvilke prosjekter man selv ønsker å låne ut til. 

Ulemper: 

• Pengene er låst i lånets løpetid
• Er en risiko for å tape penger
• Avkastningen er renten på lånet, ikke potensiale for svært høy avkastning. 

Crowdlending har mange fordeler og noen ulemper. Fordi man låner ut penger og mottar renter er avkastningen stabil og forutsigbar. Det er bestemt på forhånd hva avkastningen blir gitt at låntaker betaler for seg. Dette er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at det er forutsigbart. Ulempen er da at du ikke kan oppnå høyere avkastning selv om låntakeren skulle gjøre det svært godt eller verdien av sikkerheten øker. 

Mange investorer bruker crowdlending til å diversifisere porteføljen sin av aksjer og fond, nettopp fordi avkastningen ikke svinger på samme måte som avkastningen i aksjemarkedet. Generelt er det og lurt å diversifisere en portefølje av lån, ved å låne ut penger til mange forskjellige selskaper og prosjekter. 

‍

All investering innebærer risiko, det samme gjelder crowdlending. Det er potensiale for å tape penger. Ofte stilles det sikkerhet for lånene som kan være med å redusere tapet om låntakeren ikke betaler for seg. Lånet har også en løpetid hvor pengene er lånt ut til låntakeren. I løpetiden er pengene låst. Dette gjør at det kan være vanskelig å komme seg ut av et lån om man skulle trenge pengene underveis i løpetiden. En fordel med crowdlending er at det er lett å komme i gang og du trenger ikke store beløp for begynne. Hos Monio kan du investere fra 1 000 kr. 

‍

Slik investerer du i crowdlending - steg for steg

Å komme i gang med investering i crowdlending er enkelt. Alle som er over 18 år, har norsk telefonnummer og har BankID kan bli långiver. Investeringsselskap kan også registrere seg. 

1. Registrer deg som långiver HER
2. Finn en kampanje du vil investere i HER. Du får beskjed på e-post hver gang det legges ut en ny investeringsmulighet. 
3. Trykk invester og ønsket beløp. Min 1 000 kr, maks 20% av lånesummen. 
4. Overfør beløpet du har investert til Monio sparekonto. 
5. Investeringen trekkes automatisk fra sparekontoen når lånet utbetales til låntaker
6. Motta månedlige renter
7. Investeringen tilbakebetales etter løpetiden er over eller prosjektet ferdigstilles

Les også: Slik velger du rett crowdfundingsprosjekt