Hvordan bli økonomisk uavhengig? - 5 enkle steg

Hva vil det si å være økonomisk uavhengig?

Økonomisk frihet innebærer å ha spart og investert nok til at man ikke lenger er avhengig av å jobbe. For mange er målet med økonomisk uavhengighet å kunne leve av avkastningen på sparepengene hvert år og heller bruke tiden på det som gir mer glede i hverdagen.

Det kan for eksempel være å utforske nye hobbyer eller å kunne være mer med venner og familie. Økonomisk uavhengighet vil også kunne bidra til at mange kan senke skuldrene og slippe å tenke på økonomiske bekymringer i framtiden.

FIRE (Financial Independence, Retire Early)

er en bevegelse for personer som ønsker å bli økonomisk uavhengig som startet i USA på 1990 tallet. Bevegelsen går i hovedsak ut på å investere store deler av lønnen slik at man kan leve av kun avkastningen på investeringene i årene framover uten å være avhengig av en jobb. 

Det er flere bøker som fordyper seg i akkurat det temaet som blant annet “Your money or your life” og “Playing with FIRE”. Det er ikke før de siste årene at denne bevegelsen har fått stor oppmerksomhet blant det norske folk. 

Dette kan være takket være Lise i fra podcasten pengesnakk. Lise har klart å skape et stort engasjement for sparing og investering selv for målgrupper med helt alminnelig inntekt. 

Det finnes tre hovedgrupper innenfor FIRE-bevegelsen. De tre hovedkategoriene er;
Fat FIRE 

‍

• Fat FIRE: Fat FIRE-metoden er for personer som ønsker å opprettholde den samme levestandarden, men samtidig sparer store deler av inntekten. For å kunne holde fast til samme gode levestandard er det da større fokus på økt inntekt, og gode investeringer for å kunne bli økonomisk uavhengig. 

• Lean FIRE: Lean FIRE er for personer som ønsker å leve svært sparsommelig der store deler av lønnen går til sparing selv om man har en helt gjennomsnittlig inntekt. ‍

• Barista FIRE: Barista FIRE er variant der man kombinerer både Fat FIRE og Lean FIRE. Denne kategorien er for personer som klarer å være økonomisk uavhengig ved å leve minimalistsik, men sper på med inntekter fra deltidsjobber eventuelt hobbyer for å kunne øke levestandarden ytterligere. 

Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig?

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man blir økonomisk uavhengig. Det er heller ingen fasit på hvor mye penger man må ha for å bli økonomisk uavhengig. Dette kommer an på livssituasjon, inntekt og forbruk. Mange regner økonomisk frihet ut i fra sparerate. Sparerate vil si hvor stor del av lønnen klarer du å spare hver måned.

Sparerate

Sparerate er enkelt forklart den andelen av lønnen du klarer å sette av til sparing hver måned. Dersom du har en lønn på 30 000,- og sparer 15 000,- vil du ha en sparerate på 50 %. Det vil si at du kan jobbe en måned og ha nok midler til å ta fri neste måned. 

Dersom spareraten er på 75% vil en måneds arbeid kunne finansiere tre måneder med fri. Desto høyere sparerate du har desto raskere vil man bli økonomisk uavhengig. Figuren nedenfor viser spareraten til husholdninger i norge hvert kvartal siden 1999. 

De siste par årene ser vi en sterk økning i spareraten til nordmenn grunnet nedstengning i samfunnet. Årlig gjennomsnittlig sparerate ligger på 6,3%.

‍

4% regelen

For å regne ut hvor mye man må ha investert for å kunne leve av avkastningen kan man benytte 4% regelen. Ved å kun ta ut 4% av avkastningen på investert beløp hvert år har det historisk sett vært nok til at investeringene holder seg i verdi.

En enkel regneregel er å gange årlig forbruk med 25 for å finne ut hvor mye penger en må investere for å kunne kalle seg økonomisk uavhengig. Dette forutsetter at man beholder samme forbruk selv etter at man har nådd målet.

Dersom en klarer man å leve på 15 000,- i mnd vil du måtte ha investert 4 500 000 kr.
Det er ikke gitt at det holder å investere 4 500 000,- grunnet flere faktorer kan endre seg underveis, men det kan brukes som en grov beregning av det totale sparemålet.

Noen faktorer som gjør det vanskeligere å kunne kalle seg økonomisk uavhengig i Norge:

• Relativt høy skatt på salg av aksjer (35,2%).
• Inntektsskatt gjelder for eksempel på renteinntekter, inntekter ved utleie av eiendom eller salg av kryptovaluta (22%) 
• Formuesskatt på 0,95% av beløp over 1 700 000,-. 

På den andre siden er det noen faktorer som øker sannsynligheten for å lykkes med å bli økonomisk uavhengig:

• Verdsettelsesrabatt i aksjer, som reduserer den skattemessige formueverdien. 
• Fordelene med aksjesparekonto (ASK). Ved å kjøpe aksjer og fond via aksjesparekonto betaler man ikke skatt av gevinst før beløpet tas ut av kontoen. 
• Pensjon, både fra folketrygden og opptjent tjenestepensjon fra arbeidsgiver. 

‍Årlig uttak vil variere noe ut fra hvor mye skatt som må betales, både fra gevinst og formueskatten. 

Veien til å bli økonomisk uavhengig:  

Først og fremst er det viktig å sette seg noen mål, samtidig stille seg spørsmålet:  

Er dette en livsstil jeg kan trives med over lengre tid? Nedenfor er det listet opp 5 sentrale steg som vil gjøre det litt lettere å bli økonomisk uavhengig.

Steg 1: Sette et konkret mål

For å kunne velge de korrekte tiltakene for å bli økonomisk uavhengig er det først og fremst viktig å ha et mål man er komfortabel med. Målet burde være burde være realistisk, men også noe å strekke seg etter. Dette kan for eksempel være “ Jeg skal bli økonomisk uavhengig innen jeg er 45 år” 

Dersom du er 30 år i dag vil du ha 15 år på å kunne opparbeide stor nok investeringsportefølje til å kun leve av avkastningen.

Steg 2: Få kontroll over økonomien: 

Etter at et sparemål er satt vil prosessen og fram til hovedmålet bli vesentlig mye lettere og mer målbart dersom man setter opp et budsjett. Hvor mye kommer inn i løpet av måneden og hvor mye går ut. Budsjettet kan da justeres i forhold til hvilken sparerate som er ønskelig for å oppnå målet. 

Selv om man har et mål om å spare mest mulig på en måned burde ikke det redusere livskvaliteten for mye. Det er viktig å være motivert og naturlig trives med sparing for å lykkes over lang tid. En mulighet er å forsøke å øke inntektene enten ved å ta på seg mer ansvar på jobben eller se på muligheter som kan gi passiv inntekt ved siden av jobben.

Steg 3: Opparbeide en god grunnmur:

Først og fremst må man sitte i en posisjon hvor man ikke har forbrukslån eller kredittkortgjeld som må nedbetales. Deretter burde det bygges opp en bufferkonto som er stor nok til at det kan dekke uforutsette utgifter. Denne bufferkontoen vil gi en trygghet når resterende av sparepengene er investert i ulike aktivaklasser som for eksempel fond, aksjer, crowdfunding obligasjonsfond.

For å ha en reell mulighet til å oppnå økonomisk frihet holder det ikke bare å spare en viss % av lønnen på en sparekonto, for å så begynne å spise av sparekontoen i det sparemålet er nådd. Inflasjonen vil i dette tilfellet bidra til at sparepengene mister sin kjøpekraft hvert eneste år. For å være økonomisk uavhengig i all framtid må pengene være investert slik at man årlig kan ta ut et beløp uten at formuen synker.

Steg 4: Investering med langsiktig perspektiv 

Lang tidshorisont er en vesentlig faktor for å lykkes med å bli økonomisk uavhengig. Sannsynligheten for å bli “rik” blir større med lav risiko over lenger tid. Denne måten å investere på vil ikke gi de største oppturene, men vil redusere tap i nedgangstider. Jo tidligere du kan starte med månedlig sparing desto bedre er det. Selv om beløpet kun er noen få hundrelapper i måneden er det en god start på å få inn gode sparerutiner, og å følge en kontinuerlig plan.

Et regneeksempel viser hvor mye en investering må gå opp dersom den har falt 80 %, det krever da en oppgang på 400% kun for å gå i 0. 

‍

Steg 5: Beholde gode pengevaner 

Etter at målet er oppnådd vil nok de fleste kjenne på en frihetsfølelse. Selv om man ikke trenger å jobbe mer for økonomiens skyld er det nok flere som fortsetter å jobbe. Andre vil kanskje bruke enda mer tid på å jobbe frivillig, hobbyer eller bruke mer tid med barn, familie og venner. For å kunne være økonomisk uavhengig gjennom hele livet er det viktig å beholde de gode pengevanene man har opparbeidet gjennom livet.

Hvordan investere formuen? 

Det finnes mange måter å investere formuen på. Noen gode eksempler på det er fond, aksjer, obligasjoner eiendom i form av utleie eller investering i eiendomsprosjekter i form av crowdfunding.

1. Fond

Det finnes tre hovedtyper fond: aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Hva som passer deg best, kommer an på hvor lenge du ser for deg at du ønsker å spare, samt hvor høy risiko du er villig til å ta med sparepengene dine. Overordnet er fond en investering i verdipapirmarkedet. Kjøper man et fond, er det en forvalter eller en indeks som styrer de ulike investeringene i fondet.

2. Aksjer

Når man kjøper aksjer, kjøper man en eierandel i et selskap. Et aksjeselskap har et totalantall med aksjer, som alle er verdt det samme. Investering i aksjer passer best for deg som har planer om å spare i noen år, og som tåler litt svingninger.

3. Eiendom

Direkte investeringer i eiendom er å eie en eller flere fysiske eiendommer. Da kan en tjene penger på utleie og eventuell verdistigning på eiendommen. Historisk har det gitt høy avkastning på grunn av lave renter og høy prisvekst.

4. Crowdfunding

Konseptet lånebasert crowdfunding, eller crowdlending, skjer ved at mange går sammen om å gi lån til et selskap. Ved å være med på å finansiere lånet, får man som långiver utbetalt renter og avdrag. Lånet kan finansiere alle slags mulige prosjekter. 

En god diversifisering av pengene vil bidra med å redusere risikoen og gi porteføljen flere ben å stå på. For å utvikle en solid portefølje kan det være lurt å diversifisere både i aktivaklasser og innenfor hver aktivaklasse. Det vil si at man investerer ikke kun i aksjer, fond eller eiendom men sprer formuen i de ulike investeringsalternativene. Innenfor hvert investeringsalternativ er det også gode muligheter for å diversifisere enda mer. F.eks. innenfor crowdfunding kan spre lånebeløp i forskjellige selskaper over tid som igjen har forskjellige prosjekter rundt om i landet. Dette vil redusere nedsiderisikoen dersom et selskap misligholder lånet eller dersom et sted i Norge opplever større nedgang i boligpriser enn resten av landet.

Diversifisering

En god diversifisering av pengene vil bidra med å redusere risikoen og gi porteføljen flere ben å stå på. For å utvikle en solid portefølje kan det være lurt å diversifisere både i aktivaklasser og innenfor hver aktivaklasse. Det vil si at man investerer ikke kun i aksjer, fond eller eiendom men sprer formuen i de ulike investeringsalternativene. Innenfor hvert investeringsalternativ er det også gode muligheter for å diversifisere enda mer.

F.eks. innenfor crowdfunding kan spre lånebeløp i forskjellige selskaper over tid som igjen har forskjellige prosjekter rundt om i landet. Dette vil redusere nedsiderisikoen dersom et selskap misligholder lånet eller dersom et sted i Norge opplever større nedgang i boligpriser enn resten av landet.

Konklusjon

Det å bli økonomisk uavhengig kan virke enkelt og greit når man leser om det, men for de aller fleste er det veldig vanskelig i praksis. Vi blir daglig utsatt for fristelser i form av nye produkter og tjenester som er rettet mot deg og ditt behov, noe som kan gjøre det vanskelig å spare. Samtidig kan vi føle press fra samfunnet og menneskene rundt oss når det kommer til hvordan pengene skal brukes og hva de skal brukes på. En betydelig suksessfaktor for å nå målet å bli økonomisk uavhengig er å trives med å spare penger. 

Selv om man kan unne seg produkter og ferier som gir økt livskvalitet og glede vil det være mye lettere å nå målet dersom man finner gleden i å spare penger og finne nye måter å spare penger på.  
Lavt forbruk over tid er en vesentlig faktor dersom man skal nå målet om å bli økonomisk uavhengig. Denne delen av livsstilen burde en trives med for å opprettholde motivasjonen over så lang tid. 

Det er ingen fasit på hvordan man bør investere, det er viktig å finne investeringsformen som passer best for seg, med den risikoen man er villig til å ta. Det har vist seg å investere trygt og systematisk over lang tid har det historisk sett vist seg å være veldig lønnsomt.