Obligasjoner og obligasjonslån - en innføring

Hva er en obligasjon?

Større selskaper kan trenge penger av mange grunner for å holde driften i gang eller vokse. For å skaffe disse pengene kan de hente egenkapital eller låne penger. De kan låne penger gjennom en bank eller obligasjonsmarkedet. Da utesteder selskapet en obligasjon hvor private og institusjonelle investorer kan investere i obligasjonen. Å investere i en obligasjon vil si at en låner ut penger til selskapet som utestedte obligasjonen. For å låne ut pengene sine får investoren betalt renter i løpetiden til obligasjonen.

‍En obligasjon er altså et lån fra mange investorer til et selskap som trenger kapital, hvor selskapet betaler renter til investorene. 

Obligasjoner kan som nevnt også utstedes av staten. Da kalles de statsobligasjoner og er typisk de sikreste obligasjonene man kan investere i. 

Hvordan fungerer obligasjonsfond?

I stedet for å investere i enkeltobligasjoner kan man investere i obligasjonsfond. Fondet investerer da normalt sett i obligasjoner med løpetid på lenger enn ett år. Investeringene er i form av rentepapirer til større institusjoner, kommuner og land. Normalt sett har obligasjonsfond hatt lavere risiko enn aksjefond, og dermed også gitt lavere avkastning. Det kan uansett være en måte å bevare kapitalen sin, og diversifisere en portefølje. 

Forskjellen på aksjer og obligasjoner?

Når en investor kjøper en aksje, eier investoren en del av selskapet. Mens når en investorer investerer i en obligasjon, har investoren et lån til selskapet. Om en eier en del av selskapet eller har et lån til selskapet utgjør en betydelig forskjell i risiko og potensiell avkastning. Hvis et selskap begynner å slite eller går konkurs er det aksjonærene som taper sine penger først. Lønn og lån skal blant annet betales før noen aksjonærer får igjen sin investering. Dette gjør at risikoen isolert sett er høyere ved å eie aksjer enn å låne ut penger til selskapet. 

På den andre siden mottar investorer i en obligasjon en fast rente. Den potensielle oppsiden eller avkastningen er fastsatt på forhånd. Selv om selskapet skulle levere spesielt godt, vil avkastningen være den samme. Aksjer har i teorien en uendelig oppside.  

Investere i obligasjoner 

Hvorfor investere i obligasjoner?

Det er mange årsaker til at investorer ønsker å investere i obligasjoner. Typisk har obligasjoner lavere risiko enn aksjer. For enkelte investorer kan det være viktigere å beholde pengene sine, enn å få en svært høy avkastning. Da kan investeringer med litt lavere risiko være et godt alternativ. Samtidig kan det å investere i obligasjoner være med å diversifisere porteføljen. Skulle noen investeringer gjøre det dårlig, kan obligasjoner være med å holde avkastningen oppe. Oljefondet er et godt eksempel på dette. De investerer 70% i aksjer og 30% i rentepapirer. Blant annet for å diversifisere. 

Skatt på obligasjoner

Når en har gevinst fra investering i obligasjoner er det skattepliktig på lik linje med renteinntekt. Det vil si at skatten er 22% av gevinsten. Har du en gevinst på 100 000 kr skal det skattes 22 000 kr. 

Rente på obligasjoner 

Renten på obligasjoner påvirkes av en rekke faktorer i økonomien. Gjennom covid-perioden ble det ført en ekspansiv pengepolitikk av sentralbanker i nesten hele verden. Blant annet gjennom kjøp av obligasjoner. Dette var med på å holde rentenivået lavt, og i noen tilfeller negativ. 

I 2022 endret markedet seg og sentralbankene har satt opp igjen renten og gjennomfører mindre stimulerende tiltak. Dette har gjort at rentene på obligasjoner har steget. Hvor en ser obligasjonsrenter på 3-4% årlig på 10 års statsobligasjoner.

Risiko i obligasjoner 

Når en investerer i obligasjoner er det 2 typer risiko; 

1. Kredittrisiko
2. Renterisiko

Kredittrisiko er risikoen for at utsteder av obligasjonen ikke betaler for seg. En obligasjon er som kjent et lån som må tilbakebetales med renter. Skulle utesteder gå konkurs underveis i løpetiden vil en ikke nødvendigvis få pengene sine tilbake. Dette er en risiko for en investor. 

Renterisiko går ut på om rentene endres i det generelle markedet. Hvis rentene kursen på obligasjonen gå ned. Mens hvis rentene synker vil verdien gå opp. Lenger løpetid på en obligasjon vil normalt sett tilsi høyere renterisiko. Hvorvidt rentenivået på kort sikt endrer seg er mer kjent enn hva som skjer på lang sikt. 

Kreditt og renterisiko er typisk de som er mest omtalt og i et normalt marked de mange vurderer. Derimot kan man også argumentere for at det er en likviditetsrisiko. Hvor lett er det å selge seg ut av rentepapiret? Under finanskrisen i 2008 ble kjøpersiden av obligasjoner svært redusert raskt. Noe som gjorde at en kanskje ikke kom seg ut. 

Risikoen i obligasjoner har historisk sett vært lavere enn aksjer.

Crowdfunding: Et alternativ til obligasjoner

Monio er en plattform for eiendomsselskaper som trenger finansiering til sine prosjekter. Hvor det blir publisert lånekampanjer som private investorer eller holdingselskap kan låne ut penger til. 

Dette fungerer på mange måter likt som en obligasjon. Hvor selskapet låner penger av investorer og plikter å betale tilbake lånet med renter til långiverne. 

Historisk sett har renten på disse lånene vært på i overkant av 8% årlig. Som har gitt god avkastning til mange långivere. Samtidig som selskaper har fått gjennomført prosjektene sine med finansieringen.